Google Website Translator Gadget

fredag 18. februar 2011

Gjer mot andre som du vil at andre skal gjere mot deg!

Korleis møter vi kvarandre og dei vi har rundt oss? Korleis tek vi imot besøkande frå andre land? 


No er det fullmåne over La Paz..


"Vi strekker oss mot månen, men tør ikke strekke hånden ut mot en annen."
Sonja Lid 

Det er eit tankekors for meg å lese artikkelen på nrk.no: Utanlandske studentar føler seg einsame i møtet med Noreg. Kvifor er det slik? 

No er ikkje eg student, og eg kan heller ikkje samanlikne min situasjon i Bolivia med det å vere student her. Eg har likevel eit inntrykk av at når ein først blir kjend med folk i dette landet så vil dei vere der som vener på vegen. Og med litt innsats kan ein skape venskap for livet... 

I ein artikkel frå Stavanger Aftenblad med fokus på hjelpearbeid uttalte Ola Skuterud:

"Respekt blir gjengjeldt med smil, takknemlighet og et ønske om å gi noe tilbake."
"Samme holdninger gjennomsyret også vårt samfunn for flere tiår siden, men vi har mistet noe på veien. Kravstorhet har overtatt for takknemlighet, mener Skuterud."

Er det slik at vi som er oppvaksne i det velståande Noreg har mista noko vesentleg i måten vi møter våre medmenneske på? Har det verdslege og ting som kan kjøpast for pengar fått større verdi for oss enn det å bruke tid på å bli kjend med menneske? Kanskje er det nettopp det at den oppveksande generasjonen har blitt vant til at med pengar kan alt ordnast? Medan det då er veldig skummelt med slike ting som ikkje kan kjøpast for penger.

"Det er egentlig litt skummelt å tenke på hvor mange nye mennesker man har rundt seg til daglig, men som man liksom ikke har tid til å bli kjent med."
Anne-Cath Vestly

Eller er det rett og slett at vi har for dårleg tid? «Liksom» ikkje har tid til å bli kjend med dei ein har rundt seg i nærområdet? Altså nok med seg sjølv og sitt eige. Det er jo gjerne noko med den norske kulturen. Det er jo ikkje berre mot utanlandske studentar vi ikkje tek oss tid til å prate. Kor ofte tek vi oss tid til å prate med naboen? Det er i møtet med folk frå andre kulturar at dette blir ekstra tydeleg. Vi som nordmenn er jo vant til at det er slik. Utlendingar som kjem hit for ei kortare eller lengre opphald er ikkje vant til dette. Og kva seier statistikken om å vere einsam i Noreg? Til og med mange nordmenn er einsame i sitt eige land!

Sjekk ut:
Weekend Reflections # 74
Himmelsk # 23
Skywatch Friday

5 kommentarer:

Randi's Tanker sa...

Et himmelsk bilde! Nydelig sitat fra Sonja Lid. Har notert dette "bak øret".

Jeg har en sønn som nettopp har flyttet til Peru og drømmer om å besøke ham. Gruer for den lange flyturen, men en dag...

Ha det riktig bra i Bolivia!

Petunia sa...

Du skriver om noe veldig viktig. Jeg tror faktisk at folk i andre land enn Norge er flinkere til å åpne dørene sine for fremmede og vise gjestfrihet og nysgjjerighet enn oss her hjemme. Tror vi er litt for skeptiske og liker å sitte på våre egne tuer og sture!!
Flott bilde og jeg liker de lysene som forvinner bakover i bildet!!!

Karen sa...

What a beautiful view.

AnneKa sa...

Nydelig bilde og kloke ord. Vi nordmenn er nok ikke så åpne og gjestfrie som vi vil tro vi er. Ikke alltid så lett å flytte på seg i sitt eget land heller.

Inger-M sa...

Veldig vakkert månebilde!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

In The Land Of The NORTHERN LIGTHS